Sånn hårball er kult å ha - fin?  Celina laga den på meg.(neida, laga den sjøl)

Jeg prøver så godt jeg kan å blogge, men det er ikke lett med en mikroskopisk datamaskin. Ikke nok med det, skjermbildet mitt opptar kun halvparten av skjermen, resten er svart. Er det ikke fantastisk dere? Jeg har lasta ned alt som er, formatert, sletta, stillt på skjerm-innstillinger, tatt ut batteriet (acers problem-løser-, dummeste jeg har hørt) og kastet den i gulvet. Ingenting fungerer på den lille satanisten av en rosa strøm klomp. Kunne bare sendt den til dvergeland, der hadde den følt seg hjemme. Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har hørt vitsen:
"Gjett hvor dataen er" - mens alle snur i overkant mye på hodet og titter seg rundt mens mini'n står midt på bordet. Hysteriskt. Ja, jeg er full av sarkasme.

Nå skulle jeg legge inn masse flotte bilder i tillegg, men tror dere det fungerer på denne maskinen? NEI, den er så treg at mappen med bilder faktisk ikke vil åpne seg. Føler meg som om jeg er i slow motion film når jeg ser på skjermen, til og med teksten jeg skriver kommer faktisk opp på skjermen 46 sekunder etter at jeg skrev det. Det går så tregt at det nesten går bakover, hadde den gått litt tregere så hadde vi hatt en tidsmaskin. Noen som har et forstørrelses-glass? Jeg skal bare finne "publiser" knappen.

-
Da ble det brukt-bilde istedet.

"FAEN!" roper jeg ut i det mørke rommet, som bryter stillheten som er skudd. Etter at jeg over 60 ganger har prøvd å rette opp i "gropa" hodet mitt har etterlagt seg i puta, er det ikke dun putene som skal være de beste? Som liksom skal forme seg etter hodet ditt og gi deg en strålende natt med søvn? Hvordan kan man sove med en halvmeter pute opp ved hvert øre og ingenting under hodet, jeg er sikker på at om jeg vrir meg litt ekstra så vil puta eksplodere og fjæra vil fyke ut fra begge sider. Det irriterer meg at puta ikke var som den var ny, demonstrerer med å ta bilde av "gropa" og love meg selv at jeg skal sende det inn til Princess. Planlegger det ene ordet etter det andre, det ene styggere enn det andre - om hva jeg skal skrive i klagen min.

JEG FÅR IKKE SOVE - skal være overskriften. Grunnen til det er at jeg nesten blir kvalt av putene deres hver eneste natt. Om jeg vrir meg til siden, så våkner jeg av for lite oksygen fordi jeg da snur meg innover i "gropa". Jeg har i over lengre perioder prøvd å banke løs på puta, slå den oppetter veggen og dunket den i hjel som en jævla okse-morder, men tror dere ikke at det samme skjer igjen natta etter? Joda, da våkner jeg av den pannekake flate puta jeg har under hodet, som forsåvidt kun er 1/3 av selve puta, ettersom som sagt resten tyter ut på sidene.

Men hvorfor skulle jeg bry meg, når jeg hver morgen våkner en meter nedenfor puta, med føttene hengende på utsiden - som et slakt. Jeg skulle bare hatt en bølgeformet stol, kanskje insomnia ikke ville jaktet på meg der, kanskje ville både puter og dyner latt meg få være i fred. 


HELENE JONSMYR
 

Det er da det hopper opp en liten glede av en gråte-dreper som sier "Det finnes faktisk alltid, en ende i tunellen", vel gjør det det? Det gjør kanskje det, men da burde noen vise meg veien for jeg har gått meg vill. Har gått rundt å surra inne i tunellen i 3-4 uker nå, men finner fortsatt ikke enden. Jeg har visst dårlig retnings-sans, men det har jo faren min kunnet fortelle meg siden jeg var 10 år gammel. Kanskje det alltid er mannen i ditt liv, din far, som har rett.

HELENE JONSMYR

"I kinda like you" .. tenker jeg, mens jeg innser at jeg er en idiot som i det hele tatt tenker tanken. Tenk å alikevel være fortapt, når man vet at det har druknet i havet for lenge siden. En idiot av et menneske som bruker stillhet som et våpen, piner meg igjennom dag etter dag - basert på løgn. Det stopper ikke meg, ingenting er løgn for meg - vet dere, jeg gir meg ikke før noen sier at kampen er over og jeg har tapt. Man har vel ikke tapt, før man ligger på bakken facedown og er hundre prosent sikker? Skulle jeg bare kunne legge fra meg stridsøksa å gå videre, hadde alt vært så mye lettere. Istedenfor så graver jeg min egen grav, legger meg nedi og forventer at noen skal komme å redde meg. Da jeg forstår at ingen kommer, blir jeg liggende enda litt lenger. Bare for å være helt sikker. Det er en million ting jeg ville ha sagt til deg, men det er bare en ting som kommer til munnen - å holde kjeft, gjør ingenting mindre sant. Du er som et punktum i livet mitt, veldig veldig.. veldig viktig, men alikevel kanskje slutten.

Jeg vasker ned leiligheten min, i tilfelle jeg får besøk. Jeg fyller bensin på bilen min, i tilfelle jeg må dra et sted. Jeg kler på meg, i tilfelle jeg må gå ut. Jeg er føre var, fordi jeg hele tiden venter på at noe skal skje, men det blir bare tyngre og tyngre hver eneste dag. 

"Hvem er du?" sier jeg til meg selv i speilet, smiler litt av at jeg nettopp dramatiserte "Sofies Verden" og ruller setningen "Hvor kommer verden fra?" rundt på tungen, før jeg spytter den ut - men får ikke noe svar tilbake. Gjenklanget av stemmen min er det eneste som bryter stillheten rundt meg og jeg skremmes av at ingen kan se meg eller høre meg. Så... hvem er jeg? Det vet du bedre enn meg, for det er jo du som får meg til å stille det spørsmålet, ettersom det er motparten som oftest stiller spørsmålet - "hvem er du?" 

HELENE JONSMYR

"Noen har satt fyr på verden" tenker jeg, mens jeg legger meg ned på sofan med et likegyldig smil om munnen, en latterlig mine og en alt for hengslengt kropp. Jævligheten omringer meg hver eneste time, hvert eneste minutt og hvert eneste sekund i hver eneste dag - på radio, på tv, på internett og i avisene. Det flommer over dødsfall, naturkatatrofer og sykdommer som får middagen din til å komme fra innsiden og ut. Er det for å vasle alle vi som sitter med tanken "Ja, det kommer jo aldri til å skje meg" eller er det bare for å gi oss dårlig samvittighet? Dårlig samvittighet over at vi vant i lotto da vi ble født i Norge. Som kua i Tine-reklamen poengterer, så har vi ikke verken naturkatastrofer eller rare sykdommer. Vi har ikke engang dyr som spiser oss opp eller gærninger som går rundt å skyter.. vent nå litt, sistnevnte har vi definitivt, lille Norge som klager på verden og setter nordmenn ved alteret.

 For et flott land sier de, her hvor horene oversvømmer Oslo, jentene voldtas mer enn de velsignes og gærninger skriver "GUD" med blod på veggen, enda en etterlikning av en amerikanst skrekkfilm, et skrik om hjelp etter å bli stemplet som noe dramatiskt, noe utenom det vanlige. Det skal ikke mye til å få det stemplet sveisa inn i panna, det er bare å flashe puppa og legge det ut på facebook - så er du Gud for en del, men en hore for den andre delen. Den moderne verden sier de, en verden hvor alle får vite om hverandres drit, på raskest mulig vis. Det er bare å innrømme at vi elsker å snike i hverandres liv, vi er alle stalkere. 

Her ser dere hva jeg må slite med, en miniversjon av helvete - jeg trodde at pcn var slaven min, ikke omvendt.

Ok, jeg har definitivt grodd fast i dag, jeg er som en klegg på varm hud, som magnet på kjøleskapet, som en katte hos matmor, som en kenguru-baby og som et dagen derpå sytende kvinne menneskene, men alt for å like å gjøre. Det er ikke noe som heter "Happy sunday" vet du, jeg tror heller på kirken : hviledagen! De er virkelig inne på noe der, selv om noen må jobbe på søndags-åpen Kiwi så jeg ikke får totalt sammenbrudd, så er det fortsatt en hviledag(iallefall en helg i måneden,... right).

Åsså så flott det er i stugå!






Samma forbannade spørsmål hver gang, hvem film.. er det noe jeg virkelig hater er at jeg ikke kan se på alle de lovelige filmene mine på lap toppen min, som er på ferie med elkjøp i Oslo.





Tøfflusser fra London - fordi jeg er helt på styr og veldig gæærn.





God natt - håper alle får en like bedriten kveld som meg!:)

HELENE JONSMYR