Amelia og Linnèa 
Linnèa og Hermine i borgertoget for Ragnes Dansesskole
Rebecca som satt halveis under bordet på Park hotel og pelte meg på føttene og knærne, helt til ho til slutt spurte
"Helene, hvorfor har du ikke strømpebukse på" og jeg svarte at jeg hadde det, bare at den var gjennomsiktig.
Er ikke alltid like lett å forstå det man ikke ser ikke sant? den var jo tross alt hudfarga! 
Et stk sliten Amelia, som sovnet midt i borgertoget og sov igjennom både trommer og russ,
Det ligger iallefall ikke til familien! Liggi godt i vogna med tantes bolero og tissa i bleia si, som da var full,
innebærte at ho tissa igjennom buksa og på armen min, da jeg bar ho hjem. Akkurat det som var
prikken over i'en på 17 mai kostymet - godt babytiss er babytiss, eller hva! 
Smil til kamera Cilie, neste gang så er det din tur! prøvde å få med meg hele gjengen,
men med 800 kroner digital kamera fra Casio så er det ikke akkurat vidvinkel som er prioritert.
Takk for kake og mat Lynni, må si du gjør en god vert, det må du ta til deg slik at du kan lage surprise party
på bursdagen min, på forhånd takk.
..også kjøpte jeg denne til Amelia fordi jeg er verdens beste tante, selv om jeg egentlig ville ha den selv....
- Helene Jonsmyr
Helene Jonsmyr
Jeg hører min egen stemme si "Se til helvete å kom deg på beina, ikke sitt her å tilatterligjør deg selv"
Merkbare kommentarer fra folket til samfunnet, om at vi i Norge overser uteliggere? Hvor nedlatende er det ikke å være en uteligger når du ikke trenger det, men nedprioriterer de godene staten gir deg. Det er for all del ingen synd på syklende landsmenn med plastposer om rattet og heldresser fra 80 tallet som lyser "Jeg bryr meg ikke om hva dere sier!" og som i løpet av årene har drept hjernecellene sine som fluer. La meg nå få si at jeg ikke er imot at narkomane eller folk i lignende situasjoner skal få hjelp, men når de samme menneskene pryder gatene år etter år og til slutt sitter med en plastkopp utenfor 18 års stedene på lørdags natt og banker smågutter som slenger en sneip i koppen - har de enden nådd. Det er nok trøst å få hos alle de som har prøvd å hjelpe, men ikke kommet igjennom. Når de fjonge damene kniser at de burde få seg en jobb i det de trår forbi i skyhøye heler på gata, bør det være åpenlyst at man har sunket på rangstigen.Jeg føler et snev av dårlig samvittighet når jeg går forbi med lommeboken i hånda, men tørker det fort av meg igjen og overbeviser meg selv om at jeg ikke trenger det. Dette utenlandske fjeset jeg ser hver morgen på hjørnet av porsgrunnsgata, et fjes som anntaglivis ikke har noe navn.
Og jeg snakker ikke om disse..
Eller disse
Dette er følelsen jeg får, uansett.
Øynene hennes ser mer nedlatende på meg enn det jeg noen gang kunne gjort på henne, utrykket hennes lar janteloven gå på et samlebånd inne i hodet mitt.
Jeg skal ikke tro at jeg er noe. Jeg skal ikke tro at jeg er klokere enn deg. Jeg skal ikke innbille meg at jeg er bedre enn deg. Jeg skal ikke tro at jeg vet mer enn deg. Du skal ikke tro at duger til noe. Du skal ikke le av meg.Du skal ikke tro at du kan lære meg noe.
Kaster et usett blikk ned i koppen og tenker, "Jeg vet iallefall, at du ikke får stort for de 50 ørene dine" ellers hadde vel Aksel Sandemose helt rett ved at jeg ikke kan lære bort noe, som folk ikke er interessert i å lære. Som indianere i en moderne verden og en førsteklassing i en skillsmisse, vil de alikevel nekte å tilpasse seg. De hjemløse utenlandske vil alltid være der, for å krenke shoppingposene. De pågangsløse narkomane er som ødelagte plater, igjen og igjen vil de si "Jeg har forandret meg nå" ... Sannheten er at verden forandrer seg, selv om den står stille for noen.
- Helene Jonsmyr
Man må jo ha noe å finne på når man pakker ned hele huset, så da ble det maraton. Pocahontas er barndoms dama mi for å si det slik og i dag var det første gang jeg så ho snakke engelsk, ettersom det er 10 år siden jeg så henne sist og det forsåvidt gikk i norsk uten tekst på den tia. 
Der gikk kjole stativet .. klar for sitt nye hjem :/
Rulla øynene bakover å ga menneskene rundt meg et "Jeg handler bare på Meny" blikk, selv om jeg har pupper og går i skjørt så betyr det ikke at jeg er en Seven11. Med dansegulv på 100 kvadrat og 8 mennesker så kan jeg ikke forvente annet enn å være bak glass på museum. Dette gjelder alle - bare for å poengetere at jeg mener generelt og ikke bare meg selv. Ettersom stemmen ble borte i løpet av mine 3 timer med singstar i går, så kan min tidelige hjemkomst alltids dekkes over med at jeg var på rockekonsert i langvekkistan. Føles ut som om noen har skrella stemmebåndet mitt med en hakkete potetskreller, ikke engang Repsils kan komme meg til unnsetning nå - inget gult magiskt drops kan smøre igang den kråka her. En putrete Boble av en dampmaskin.
Nå er det natta - jeg har plasket i Skien fritidspark i flere timer i dag og føler meg på en måte litt ferdig. Bruker klorvannet som sitter igjen i huden som sovemedisin og måtte jeg be om å våkne like hel - ettersom klorlukta brenner av meg nesehåra som en firestarter. Jeg skal sove godt, om kjøleskapet slutter å brøle og folket rundt meg slutter å dundre. Natta!
Jeg er evig takknemlig til den som fant opp varmekabler i gulvet - helt fantastisk!
Første flytte-esken som skal flyttes ut av mitt første hjem - noe så grusomt.
.
.
